No one laughs at God in a hospital
No one laughs at God in a war
No one’s laughing at God
When they’re starving or freezing or so very poor

No one laughs at God
When the doctor calls after some routine tests
No one’s laughing at God
When it’s gotten real late and their kid’s not back from the party yet

No one laughs at God
When their airplane starts to uncontrollably shake
No one’s laughing at God
When they see the one they love hand in hand with someone else
And they hope that they’re mistaken

No one laughs at God
When the cops knock on their door
And they say we got some bad news, sir
No one’s laughing at God
When there’s a famine or fire or flood

But God could be funny
At a cocktail party when listening to a good God themed joke or
Or when the crazies say He hates us
And they get so red in the head you think they’re ’bout to choke

God could be funny
When told he’ll give you money if you just pray the right way
And when presented like a genie who does magic like Houdini
Or grants wishes like Jiminy Cricket and Santa Claus
God can be so hilarious

No one laughs at God in a hospital
No one laughs at God in a war
No one’s laughing at God
When they’ve lost all they’ve got and they don’t know what for

No one laughs at God
On the day they realize that the last sight they’ll ever see
Is a pair of hateful eyes
No one’s laughing at God
When they’re saying their goodbyes

But God could be funny
At a cocktail party when listening to a good God themed joke or
Or when the crazies say He hates us
And they get so red in the head you think they’re ’bout to choke

God could be funny
When told he’ll give you money if you just pray the right way
And when presented like a genie who does magic like Houdini
Or grants wishes like Jiminy Cricket and Santa Claus
God can be so hilarious

No one laughs at God in a hospital
No one laughs at God in a war
No one laughs at God in a hospital
No one laughs at God in a war

No one laughing at God in a hospital
No one’s laughing at God in a war
No one’s laughing at God
When they’re starving or freezing or so very poor

No one’s laughing at God
No one’s laughing at God
No one’s laughing at God
We’re all laughing with God

Torsdag i forrige uke var jeg på konsert med selveste Ozzy Osbourne. Slash var også der. Sykt å tenke på at de to legendene stod bare noen meter foran meg. Konserten var skikkelig bra, men jeg merket at jeg ikke var så gira som jeg burde ha vært.

Konsertbillettene hadde jo ligget i skrivebordsskuffen min siden september eller oktober i fjor. Og det er egentlig veldig lenge. I fjor på denne tiden var jeg mest omringet at folk som hørte på metal-musikk og det gikk mest i Ozzy, Kamelot, Within Temptation, Nightwish og den slags musikk. Men siden jeg flyttet til Oslo i høst har jeg nesten ikke hørt på slik musikk i det heletatt. Det har gått mest i k-pop, siden det var det som havna i Twitter- og Facebookfeeden min daglig. Og da ble det også det jeg fulgte med på.

Så mens Ozzy stod på scenen og sprutet skum på de som stod på første rad stod jeg heller å tenkte på hvordan den nye musikkvideoen til Big Bang kom til å bli. Og på når de kommer til å fortelle fansen hvilke land i Europa de skal ha konsert i. Jeg tenkte også på hvilke koreanske sanger jeg må huske å legge til i spillelisten på YouTube og at jeg håper jeg har ny telefon til jeg skal på min første k-pop-konsert så jeg kan ta bedre bilder enn jeg fikk til på Ozzy-konserten.

Det er rart det der, hvordan ting forandrer seg… Spesielt musikksmak.