Det å flytte til et helt nytt land gir mange inntrykk både på godt å vondt. Det er ikke helt enkelt å bosette seg på en plass hvor man ikke kjenner noen som helst, hvor de snakker et annet språk og bruker annen valuta, og at Frankrike er nærmeste nabo, ikke Sverige.

Man må få seg helt nye venner og det er ikke barebare bestandig. Jeg har vært heldig. Jeg ble kjent med noen som skulle gå i klassen min før jeg kom hit og jeg ble også kjent med Emily fordi hun så jeg hadde BIGBANG som forsidebilde på Facebook. Da jeg kom hit ble jeg plassert i leilighet sammen med flere bra folk, og alt bare gikk oppover derifra. Jeg be kjent med folk fra kinesiskklassen min, fra andre klasser, igjennom folk og folk jeg bare traff helt tilfeldig. Så nå vil jeg si jeg har fått meg en veldig fin omgangskrets og jeg vet hvem som faktisk er vennene mine og ikke.

For sånn som over alt, er det ikke alle jeg har blitt kjent med her som har hatt intensjoner om å være gode venner. I dag valgte jeg å slette en person fra Facebook og Twitter og prøve å ikke snakke med h*n noe mer. H*n gjør meg rett og slett ikke lykkelig. Jeg er så lei av personer som skal skape drama ut av absolutt alt og som bare tenker på seg selv. At det ikke går an å få inn et ord mens h*n prater om hvor fælt h*ns liv er, uten å bry seg om hvordan andre har det. At en person går rundt og sprer rykter som ikke er sanne og oppfører seg som om hele verden handler om seg selv og sitt behov. Jeg ble rett og slett drit lei og h*n har visst bestemt seg for å ignorere meg helt. Så da var valget enkelt: Jeg vil ikke ha en sånn person i mitt liv.

Vi er alle ansvarlige for å gjøre oss selv lykkelige. Det nytter ikke å være venner med folk man føler seg overskygget av, som man vet snakker stygt om en eller som ikke vil deg bra ting i livet. Det går bare ikke. Det er heller ingen skam å fjerne noen personer fra livet sitt. De beste står uansett igjen og støtter deg uansett hva. Som de gjør når det er kinesisk nyttår: de vasker hele huset for å bli kvitt foråret og for at ikke noe ‘bad luck’ skal bli med inn i det nye året. Så det var vel kanskje på tide for meg å se på hvilke mennesker som gjør meg glade og ikke.

Der var dagens moralpreken. Håper dere har en flott uke videre! Selv skal jeg feire pannekakedagen i morgen, også har det kommet opp noe flott som gjør at jeg mest sannsynlig skal til Spania en tur i mai hvis alt går etter planen! Wiiih!

Jeg håper alle hadde en flott St.Hansfeiring i går? Det hadde iallefall jeg! Som regel pleier jeg å være med familien på denne dagen, men i år var det vennegjengen som stod i fokus. Vi greide faktisk å samle hele gjengen, bortsett fra en, og dro ned i Lasken for å grille og drikke litt voksenbrus. Koseligere kveld skal man lete lenge etter! Vi satt der helt til det ble for mye mygg og fortsatte festen en annen plass. Håper det kan gjenta seg en gang!

Hvordan var din St.Hansaften?

Dette året har egentlig vært utrolig bra. Jeg har møtt så utrolig mange bra folk, flyttet ut, brukt alt for mye penger på alkohol (som for det meste var verdt det), vært russ, sittet fire meter unna Daniel Radcliffe, stått noen få meter fra flere Harry Potter-skuespillere, revurdert livet, flyttet ut og funnet ut en gang for alle hvem mine virkelige venner er.

Jeg husker da 2010 var ferdig. Jeg var nettopp blitt singel og satt der med min lille vennegruppe og hadde egentlig bestemt meg for å bruke 2011 på å se så mange filmer som overhodet mulig. Det varte ikke i en måned engang før jeg ble bedt med på en utrolig bra fest og møtte noen veldig bra folk. Så var jeg egentlig full og fyllesyk fram til juli, bortsett fra da jeg var i New York i en uke på en fantastisk klassetur.

Så var det russetiden da. Den var mye preget av drama (er fra Kristiansund, vet dere), men jeg savner fortsatt tiden i Vanndamman sammen med de røde, blå og svarte buksene. Det var kaldt, skittent og klissete. Man var fulle, trøtte og skåret dårlig på prøvene. Men det var verdt det. Russetiden var ei fin tid, selv om det endte med matforgiftning av kylling. Jeg har ikke spist kylling siden.

Eksamen. Og så var jeg plutselig ferdig med videregående skole.

Sommeren ble mest brukt til jobbing og til å slappe av, unntatt et slektsstevne i Trøndelag (hvor vi fikk besøk fra amerikanske slektninger) og et besøk av Marije fra Nederland. Var veldig gøy å ha henne her i to uker. Hun fikk møte mine venner, se høye fjell, dra på båttur og se hvordan Norge er. Senere (eller tidligere, husker ikke) var jeg også på hyttetur med Ronja og Liv. Har aldri knust noen i Monopol før, noe som var tøft. Også sa jeg “farvel” til Harry Potter. Det var lite kult.

I august var det bare å pakke sakene og kjøre ned til Oslo. Jeg flyttet hjemmefra, noe som var veldig spennende. For da ble jeg plutselig nødt til å lage mat, betale regninger og vaske selv. Men det gikk bra, for jeg kunne alle de tingene fra før. Jeg begynte på skolen og møtte enda fler fine folk. Jeg fikk meg etter hvert også jobb på en bensinstasjon. Også begynte jeg å savne Kristiansund litt, så jeg dro hjem i høstferien.

Det har også vært mye folk på besøk til oss i Oslo, noe som bare er koselig. Som da vi skulle på Within Temptation-konsert. Og da Liv skulle dra til Bali. På bursdagen min fikk jeg meg tidenes største sjokk da roomien min arrangerte overraskelsesbursdagsfest til meg. Jeg hadde aldri tenkt at noen noensinne kom til å gjøre noe sånt for meg, så det ble jeg jo så klart megaglad for. Da hadde jeg jo i tillegg fått to kinoturer, kake, sushi, ballonger og ananasbrus dagen før, så, ja. Jeg er heldig.

Så fulgte flere eksamener, “Berit”, et hysterisk morsomt julebord, jobbing som julehjelp på BR-Leker, julaften og “Dagmar”. Og nå er det bare nyttårsaften igjen, som jeg håper også blir veldig bra.

Jeg kan nesten ikke tro hvor fort denne uken har gått. I morgen er det allerede en uke siden jeg dro til Kristiansund og om to dager drar jeg tilbake til Oslo. Uken har vært fylt med fine stunder med familie og venner. Det var skikkelig gøy å få se alle igjen. Og jeg har merket at selv om ikke to måneder virker lenge for meg, så er det allikevel mye som har skjedd her. Det rare er at jeg ser det på håret til folk. Alle har fått så langt hår siden sist.

Jeg traff min gamle danselærer i går. Hun kalte meg “flotte Marie” og synes det er spennende at jeg skal flytte til Oslo. Er så fint å treffe gamle kjente som kaller deg flott og gir deg masse klemmer. Man blir glad av sånt.

Hadde forresten en utrolig bra kveld i går sammen med gode venner og litt boblebrus. Mange av dem får jeg ikke sett på lenge, lenge nå, siden vi skal hver våre veier i livet. Det blir så rart å ikke se dem hver helg! Men kunne nok ikke fått en bedre “avslutning”. Har aldri danset så mye på en kveld i hele mitt liv jeg!

Det ble også en veldig lang, men koselig gåtur hjem.

Jeg er med i utfordringen til Caroline hvor vi alle skulle sende inn et tema som noen andre skulle skrive om, så fikk vi tildelt et selv også. “Møtet mellom mennesker” ble mitt tema.

Det første jeg kom til å tenke på er hvordan vi i Norge opptrer når vi møter noen på gata. Mange ville sagt at vi er frekke når vi møter noen. For da jeg var i Nederland for noen år siden for første gang var noe av det første jeg la merke til hvor høflige menneskene der er mot hverandre. Jeg og venninnen min møtte noen vi ikke kjente som var ute og luftet hunden sin. Og venninnen min sa hei til mannen og smilte. Jeg husker jeg tenkte at slik er det ikke i Norge!

For i Norge hadde man blitt sett rart på om man sa hei til en helt fremmed person. Men hvorfor trenger det å være sånn? Er det ikke hyggelig å bli snakket til da?

Da jeg var på jobb på lekebutikken på lørdag var jeg i et veldig godt humør. Butikken så kjempefin ut, vi hadde en barne-CD som stod på hele dagen og jeg gav ballonger til barna som var innom. Jeg husker godt ei jente som var innom i noen minutter. Hun hadde ei veldig spesiell hårklemme på hodet og jeg husker jeg synes den var veldig fin, hadde ikke sett en sånn en før. Så da moren hennes hentet henne og hun var på vei ut så sa jeg det til henne. At hun hadde en fin hårklemme. Hun ble litt sjenert, men jeg tror hun ble glad for at noen la merke til det.

Jeg tenker at hvis det hadde vært jeg som hadde vært den jenta og blitt snakket til av en helt fremmed så hadde jeg sikkert syntes at det hadde vært litt rart først. Men så hadde jeg blitt veldig glad. For hvorfor ville noen sagt at jeg hadde en fin hårklemme hvis det ikke hadde vært sant? Så jeg har bestemt meg for å si til folk jeg ser som har et fint skjørt eller en klemme eller sko at de er fine. Jeg hadde iallefall blitt glad, så håper de blir det også.

Jeg vet ikke helt hvor dette innlegget bærer. Jeg bare skriver i vei. Det ser ut til at det kan bli langt også ..

Men vi har også møtet mellom mennesker fra andre kulturer. Jeg er veldig glad i å lære om andre kulturer. Spesielt kulturer fra Øst-Asia. Selv om jeg aldri har vært i noen av landene der, så vet jeg en del om dem allikevel. Og etter det jeg har hørt så er iallefall japanerne hyggelige. Altså, når man drar til Japan og er blond og har lyd hud så blir man jo stirret på. Det er det samme som her. Vi glor på utlendinger vi også. Men de er mer snille der og snakker gjerne med dem. Jeg har for eksempel lest en historie om en som ikke hadde noen plass å sove når han dro til Sapporo, så han ble invitert med hjem av en japansk dame for å sove der. Hadde det vært i Norge så hadde det virket utrolig mistenksomt. Men hun dama i Japan ville bare være snill.

Så vi i Norge kan lære mye av andre mennesker når det kommer til å møte andre mennesker. Og andre mennesker kan sikkert lære mye av oss de også.

Også er det å forstå hverandre. For tenk om man drar til for eksempel Japan nå da, også snakker man ikke mye japansk. Da får man ikke gjort mye. Kanskje ikke spørre om veien en gang. Når jeg skal på ferie til et land så liker jeg å finne ut mye om landet før jeg drar og kanskje lære meg noen ord og setninger på språket som snakkes i landet for å kunne komme meg rundt. Noe som ikke er morsomt er når man møter turister som hverken snakker norsk eller engelsk. Jeg synes iallefall det er litt irriterende. For de kan jo ikke forvente at vi snakker deres språk!

Så møter mellom mennesker kan være så forskjellig. Det kan bety at du møter en helt fremmed person, en helt annen kultur eller din beste venninne. Kanskje til og med kjæresten din. Derfor kunne jeg fortsatt å skrive om dette i en evighet, men nå har jeg kommer til over 700 ord, så jeg tror vi stopper nå.

Legg gjerne igjen en kommentar og fortell meg hva det første du tenker på når du tenker på “møtet mellom mennesker” er.