At my dad’s place back in Norway we have four animals. Two Papillon dogs (Flora and Stella) and two cats (Pusur (The Norwegian name for Garfield) and Sofus). I must say I am more of a cat person myself, I love having them on my lap while I’m watching TV and giving them loads of cuddles and squeezy hugs. But the dogs are quite cute as well, whenever they stop barking! They always wait for people to wake up in the morning, and they are so happy when people come to visit.

This Easter when I went home for two weeks, I one day threw them all out of the house and brought my camera to take pictures of them. The dogs were easy models, just had to throw some snow at them and they willingly posed. The cats, however, were a bit more resistant and I could only get a few good shots of them. Still fun to try, though!

Jeg savner denne krabaten jeg!

Jeg har alltid vært et kattemenneske og det tror jeg ikke kommer til å forandre seg. Jeg elsker katter. Jeg liker at de ser så majestetisk ut det de går, sitter og står. Det er som om de følger sin egen vei gjennom livet og ikke lar noen komme i veien for dem.

Katter med lang pels liker jeg best, sånn som Sofus på bildet. Til vanlig ser han svartere ut, men blitzen fra kameraet fikk pelsen hans til å virke brunere. Han har utrolig myk pels og elsker det når jeg klør han på nakken. Han er så søt!

Sofus er det kjærledyret vi har hatt lengst av de vi har nå. Jeg tror han er seks år gammel eller noe sånt. Vi har også en katt til som vi fikk for ikke så lenge siden. Men siden alle kjærledyrene bor hos pappa så kjenner jeg ikke den nye katten så godt. Vi har også en hund. Som sagt ser jeg ikke dyrene så ofte, men det er kjempefint når jeg får sjansen.

Er du et kattemenneske?