Jeg er med i utfordringen til Caroline hvor vi alle skulle sende inn et tema som noen andre skulle skrive om, så fikk vi tildelt et selv også. “Møtet mellom mennesker” ble mitt tema.

Det første jeg kom til å tenke på er hvordan vi i Norge opptrer når vi møter noen på gata. Mange ville sagt at vi er frekke når vi møter noen. For da jeg var i Nederland for noen år siden for første gang var noe av det første jeg la merke til hvor høflige menneskene der er mot hverandre. Jeg og venninnen min møtte noen vi ikke kjente som var ute og luftet hunden sin. Og venninnen min sa hei til mannen og smilte. Jeg husker jeg tenkte at slik er det ikke i Norge!

For i Norge hadde man blitt sett rart på om man sa hei til en helt fremmed person. Men hvorfor trenger det å være sånn? Er det ikke hyggelig å bli snakket til da?

Da jeg var på jobb på lekebutikken på lørdag var jeg i et veldig godt humør. Butikken så kjempefin ut, vi hadde en barne-CD som stod på hele dagen og jeg gav ballonger til barna som var innom. Jeg husker godt ei jente som var innom i noen minutter. Hun hadde ei veldig spesiell hårklemme på hodet og jeg husker jeg synes den var veldig fin, hadde ikke sett en sånn en før. Så da moren hennes hentet henne og hun var på vei ut så sa jeg det til henne. At hun hadde en fin hårklemme. Hun ble litt sjenert, men jeg tror hun ble glad for at noen la merke til det.

Jeg tenker at hvis det hadde vært jeg som hadde vært den jenta og blitt snakket til av en helt fremmed så hadde jeg sikkert syntes at det hadde vært litt rart først. Men så hadde jeg blitt veldig glad. For hvorfor ville noen sagt at jeg hadde en fin hårklemme hvis det ikke hadde vært sant? Så jeg har bestemt meg for å si til folk jeg ser som har et fint skjørt eller en klemme eller sko at de er fine. Jeg hadde iallefall blitt glad, så håper de blir det også.

Jeg vet ikke helt hvor dette innlegget bærer. Jeg bare skriver i vei. Det ser ut til at det kan bli langt også ..

Men vi har også møtet mellom mennesker fra andre kulturer. Jeg er veldig glad i å lære om andre kulturer. Spesielt kulturer fra Øst-Asia. Selv om jeg aldri har vært i noen av landene der, så vet jeg en del om dem allikevel. Og etter det jeg har hørt så er iallefall japanerne hyggelige. Altså, når man drar til Japan og er blond og har lyd hud så blir man jo stirret på. Det er det samme som her. Vi glor på utlendinger vi også. Men de er mer snille der og snakker gjerne med dem. Jeg har for eksempel lest en historie om en som ikke hadde noen plass å sove når han dro til Sapporo, så han ble invitert med hjem av en japansk dame for å sove der. Hadde det vært i Norge så hadde det virket utrolig mistenksomt. Men hun dama i Japan ville bare være snill.

Så vi i Norge kan lære mye av andre mennesker når det kommer til å møte andre mennesker. Og andre mennesker kan sikkert lære mye av oss de også.

Også er det å forstå hverandre. For tenk om man drar til for eksempel Japan nå da, også snakker man ikke mye japansk. Da får man ikke gjort mye. Kanskje ikke spørre om veien en gang. Når jeg skal på ferie til et land så liker jeg å finne ut mye om landet før jeg drar og kanskje lære meg noen ord og setninger på språket som snakkes i landet for å kunne komme meg rundt. Noe som ikke er morsomt er når man møter turister som hverken snakker norsk eller engelsk. Jeg synes iallefall det er litt irriterende. For de kan jo ikke forvente at vi snakker deres språk!

Så møter mellom mennesker kan være så forskjellig. Det kan bety at du møter en helt fremmed person, en helt annen kultur eller din beste venninne. Kanskje til og med kjæresten din. Derfor kunne jeg fortsatt å skrive om dette i en evighet, men nå har jeg kommer til over 700 ord, så jeg tror vi stopper nå.

Legg gjerne igjen en kommentar og fortell meg hva det første du tenker på når du tenker på “møtet mellom mennesker” er.