Top five events of 2012?

- Traveling to Rome with Marije in August.

- Moving to Portsmouth and starting university.

- The BIGBANG concert on December 15th.

- Traveling around England to places like London, Isle of Wight and Stonehenge.

- Meeting Rupert Grint at the premier of Into the White in Oslo.

What did I learn in 2012?

- To tell people how I feel about them when I have a problem. If people can’t handle it it’s too bad for them.

- Don’t wait around for friends what will never be in contact with me.

- Avoid drama.

What clothes did I use the most?

Thights, singlet and a t-shirt covered with a jacket.

Top films I’ve seen in 2012?

Always: Sunset on Third Street, Into the White, 71 – Into the Fire, Bride Flight, Mongol, The Woman in Black, Soul Surfer, Kon-Tiki, The Perks of Being a Wallflower, We Need to Talk About Kevin, James Bond: Skyfall, The Hobbit: An Unexpected Journey, In Time.

What did I listen most to?

BIGBANG, 2NE1, Super Junior, Alan, EXO-M, PSY.

What did I watch?

The Big Bang Theory, The Inbetweeners, Modern Family, Friends, Grey’s Anatomy, Private Practice.

What people did you get to know in 2012?

A lot of nice people I met in Rome, people I worked with during the summer and so many amazing people in Portsmouth.

Where did I travel?

Rome, Oslo, London, Isle of Wight, Windsor, Portsmouth, Stonehenge, Salisbury.

The best thing I bought?

My Canon EOS 60D.

The best book I read?

Please Look After Mom by Kyung-sook Shin

List found here

What did you do in 2012?

Can’t believe it’s September already. And I’m leaving TOMORROW. Time has gone by so quickly, I can’t believe it. And I’m so ready to move and start a new life now.

Anyways, here is a playlist of the songs I loved the most in August. Hope you guys find something you like.

Jolin Tsai – The Great Artist

G-Dragon – One of a Kind

PSY – Gangnam Style

EXO-M – What is Love

Jolin Tsai – Tian Kong

2NE1 – I Love You

Jiro Wang – Pretend We Never Loved

Wonder Girls – Like This

Tablo – Bad

T-ara – Day by Day

Jeg hører nesten aldri på amerikansk musikk lenger. Jeg har ikke peilig på hva den nyeste singelen til Rihanna heter, hva Lady Gaga hadde på seg på den siste konserten sin og sist jeg fikk med meg hva som var populær partymusikk i Norge var i sommeren i fjor.

Her går det nemlig i musikk fra Sør-Korea for det meste. Og litt fra Japan og Kina.

Men det jeg ikke skjønner er hvorfor folk har et så stort problem med det. Og hvorfor folk er så negative mot det. Og det jeg skjønner enda mindre av er dette:

Da Big Bang lanserte sangen Fantastic Baby i februar ble jeg helt forelsket i den. Og jeg spilte den av for noen venner som jeg vet ikke liker koreansk musikk. Og de fleste av dem sa “Den var bra den, men jeg hører ikke på sånn musikk”. 

Sånn musikk? Hvordan da? Dette skjønner jeg ikke helt. Du synes sangen var bra, men du hører ikke på “sånn musikk”? Er det fordi den er på et språk du ikke skjønner? Er det fordi sangen er av en gruppe av bare gutter? Er det fordi den er asiatisk? Er det musikkvideoen? Er den ikke mainstream nok? Hva?

For skal det virkelig være så negativt for noen å høre musikk på andre språk? Selv om de liker en sang så kan de ikke høre på den fordi den ikke er populær nok i Norge? Nesten hver sommer er det jo sanger på andre språk som blir populære i Norge. Og de blir da hørt på, selv om de som hører på den ofte ikke har peiling på hva som ble sunget. La Macarena er et eksempel. Las Ketchup er et annet. Og Pitbull har jo sanger på spansk som alle danser til på Mocca i Kristiansund på lørdagskvelder. Men hvis jeg hadde gått opp til DJ-en og spilt en sang på koreansk hadde den sikkert blitt slått av før det første refrenget.

Er det virkelig så skremmende med alt som er nytt her til lands?

For meg er Sør-Korea et land som kan å lage bra musikk. Artistene jobber knallhardt for å lage bra musikk, danser og show. De kan ikke bare gå til en produsent og betale for en sang *host* Rebecca Black *host*. De må faktisk ha talent for å klare å komme noen vei. Det med at sangene er på koreansk er egentlig bare et pluss for meg, for jeg har alltid vært glad i å høre på andre språk. Og koreansk er et helt nydelig språk, spør du meg.

Så vær så snill å svar på hva som menes med at dere ikke hører på “sånn musikk”. For jeg skjønner virkelig ikke hva dere mener.

Jeg har visst vært litt for mye på Tumblr i det siste …

Friend: Why do you like K-POP so much anyway? I mean, you can’t even understand most of the lyrics and their autotuned songs-
Me: Don’t start that again.
Friend: But-
Me: Have you ever experienced waking up every morning just to deliver milk in order to not burden your parents with the training expenses?
Friend: Well, no, but-
Me: Did you drop out of high school to pursue your dream even if you’re uncertain that you’ll make it big?
Me: Have you tried dancing and singing onstage with your heels on?
Me: Did you experience hearing so much criticism you end up breaking down but you have to put on a smile for the sake of others?
Me: Have you tried getting no more than two hours of sleep before tackling a new day all over again?
Me: Did you experience having a hater that can go as far as putting glue in your drink, causing you to be hospitalized? And at the end, you’ll forgive her because she’s the same age as your sibling?
Me: Have you tried auditioning countless of times before finally getting accepted?
Me: Can you stay single for the sake of your supporters?
Me: Can you sing and dance–live–at the same time?
Me: Can you live up to the image a company has given you?
Me: Can you bear living away from your family and friends, not being able to communicate with them for a long time because of your work?
Friend: Well, when we grow up that’s what we’ll do anyway so-
Me: At the age of fifteen, sixteen, seventeen or maybe even eighteen?
Friend:
Me: There’s more to KPOP than it seems. If you see them without the spotlight shining down on them, then you’ll understand.

Dere aner ikke hvor sann denne teksten er. Virkelig. Det er mye mer til koreansk musikk enn det dere tror. Det er ikke bare “feminine” gutter og oversminket, supertynne jenter som lager popmusikk. De er mennesker, idoler, stjerner som jobber hardt for det de vil oppnå.

De fleste som er innenfor k-pop bransjen begynner som “trainees” i et stort musikkselskap. De må på audition før de i det hele tatt kan bli trainee, og det er knallhard konkurranse av tenåringer som ønsker å bli de neste store idolene. Og de få som blir trainees må jobbe knallhardt med trening, synging, kosthold og sitt image for å kunne bli med i en gruppe. Så det er ikke bare å gjøre som så mange andre; ha mye penger og betale for en sang.

DERFOR liker jeg k-pop. De leverer kvalitet. De som synger KAN faktisk å synge. De lager BRA popmusikk. Og de konsertene de holder bør heller kalles for show, for de er så gjennomførte og bra planlagt at det er ikke måte på. Pluss at det er så mye utvalg av musikk innenfor sjangeren at man er garantert å finne en sang man liker. K-pop er ikke lenger en sjanger, men heller et fenomen.

For dere vil ikke tro hvor populært denne musikken faktisk er på verdensbasis, det at Big Bang sin nye singel Blue fikk fem millioner visninger på tre eller fire dager burde si sitt. OG de vant MTV Music Awards sin pris for Best Worldwide Act i fjor. De slo faktisk Britney Spears, oh yeah. Og gruppen Girls’ Generation (også kjent som SNSD) opptrådte på David Letterman-show tidligere i år. Det finnes til og med norske låtskrivere som sitter i Trondheim og skriver låter for koreanske artister og tjener ganske rått til tross for at de fleste nordmenn aldri har hørt på sangene deres. I tillegg kan man møte mange flotte mennesker som liker det samme som deg når man er opptatt med dette fenomenet.

Og det med at de synger på koransk? Det gjør meg ikke det minste. Ofte trenger man ikke forså musikk for å like den. Og i tilfeller hvor folk vil oversette tekster så finnes det nok av oversetningsprogrammer og nettsider ovor teksten er blitt oversatt, så det er ikke et problem overhode.

Big Bang er den gruppen jeg har blitt mest glad i den siste tiden. Og nå i natt (dag i Korea) kom de med sitt nye minialbum, Alive. Jeg er forelsket i det allerede. <3

Her er tre herlige sanger dere kan kose dere med i helgen.

Jeg har jo to plutselig to herlige venninner på besøk istedenfor en, så i morgen skal vi ha det gøy. Akkurat nå ser vi Harry Potter og Mysteriekammeret. Er så lenge siden jeg har sett den at selv om jeg har sett Harry Potter-filmer utrolig mange ganger den siste uken så gjør ikke det noe, blir aldri lei.

Tenkte også jeg endelig skulle “avsløre” deres navn på japansk iløpet av søndagen, så hvis du vil vite hva ditt fornavn er på japansk så kan du legge igjen en kommentar her.

God helg!