Av og til (ganske ofte, egentlig) får jeg “dilla” på helt merkelige ting. Eller, de er ikke merkelige etter min mening, men mange folk skjønner virkelig ikke hvor jeg får interessene mine for. Og noen gang skjønner jeg det ikke selv heller. Men altså, jeg liker jo veldig godt Asia. Kina, Korea, Japan… Jeg synes det er flotte kulturer, med kjempefine språk som jeg kunne tenkt meg å lære og jeg har veldig lyst til å besøke alle de landene.

For en stund siden satt jeg og så på et verdenskart og blikket mitt falt på Mongolia. Det var et land jeg kunne svært lite om, og jeg ble nysgjerring. Det eneste jeg visste var at hovedstaden het Ulaan Baatar, noen fra Den Store Reisen på NRK bodde hos mongolske nomader under TV-inspillingen, og folk sier gjerne “dra deg til Mongolia!” for å tøffe seg. Altså, ikke særlig mye! Noen dager etterpå var jeg i Kristiansund sentrum og ventet på bussen, da jeg gikk innom en kiosk hvor jeg har funnet mange asiatiske filmer før. Og der fant jeg filmen Mongol – en mongolsk film som handler om Djengis Khan, eller Temujin som han egentlig het. Filmen ble raskt en favoritt, og jeg begynte å lese mer på Internett om dette naturrike landet som grenser til Kina.

Bilder fra Google.

Jeg synes mongolsk er slikt et morsomt språk! Det likner ikke på noe annet jeg har hørt før, og det har lyder i seg som jeg ikke kjenner igjen fra noen andre språk i nærheten (men har hørt at tyrkisk likner?). Så en stund nå har jeg faktisk hatt lyst til å lære mongolsk, men det er jo så klart veldig få plasser i Europa hvor man kan ta kurs i mongolsk. Men jeg fant en liten bok på Gardermoen, så jeg kan jo starte der. Jeg fant også noen mongolske sanger jeg falt litt for. Ikke alle er like bra så klart, noen høres ut som japansk hyperaktiv pop-musikk, men jeg synes de snakker så kult at jeg må bare høre på dem.

Så nå er Mongolia et land jeg har lagt til på listen over land jeg vil besøke. Det ser så fint ut der med mektige fjell, nomader, gressletter, stepper og ørken. Og mongolsk er lagt til på lista over språk jeg med glede vil lære meg.

Får du “dilla” på slike rare ting en gang i blant?

Mongol trailer

Også var det disse superdramatiske amerikanske trailerene igjen, da. Prøvde å finne en trailer hvor de faktisk snakker, og uten den irriterende amerikaneren som snakker, men det finnes visst ikke…

BX – My Love

Pink Lynx – Blah

(Haha, I know. Skikkelig sang for 10-åringer. Men allikevel, daaa!)

Det å flytte til et helt nytt land gir mange inntrykk både på godt å vondt. Det er ikke helt enkelt å bosette seg på en plass hvor man ikke kjenner noen som helst, hvor de snakker et annet språk og bruker annen valuta, og at Frankrike er nærmeste nabo, ikke Sverige.

Man må få seg helt nye venner og det er ikke barebare bestandig. Jeg har vært heldig. Jeg ble kjent med noen som skulle gå i klassen min før jeg kom hit og jeg ble også kjent med Emily fordi hun så jeg hadde BIGBANG som forsidebilde på Facebook. Da jeg kom hit ble jeg plassert i leilighet sammen med flere bra folk, og alt bare gikk oppover derifra. Jeg be kjent med folk fra kinesiskklassen min, fra andre klasser, igjennom folk og folk jeg bare traff helt tilfeldig. Så nå vil jeg si jeg har fått meg en veldig fin omgangskrets og jeg vet hvem som faktisk er vennene mine og ikke.

For sånn som over alt, er det ikke alle jeg har blitt kjent med her som har hatt intensjoner om å være gode venner. I dag valgte jeg å slette en person fra Facebook og Twitter og prøve å ikke snakke med h*n noe mer. H*n gjør meg rett og slett ikke lykkelig. Jeg er så lei av personer som skal skape drama ut av absolutt alt og som bare tenker på seg selv. At det ikke går an å få inn et ord mens h*n prater om hvor fælt h*ns liv er, uten å bry seg om hvordan andre har det. At en person går rundt og sprer rykter som ikke er sanne og oppfører seg som om hele verden handler om seg selv og sitt behov. Jeg ble rett og slett drit lei og h*n har visst bestemt seg for å ignorere meg helt. Så da var valget enkelt: Jeg vil ikke ha en sånn person i mitt liv.

Vi er alle ansvarlige for å gjøre oss selv lykkelige. Det nytter ikke å være venner med folk man føler seg overskygget av, som man vet snakker stygt om en eller som ikke vil deg bra ting i livet. Det går bare ikke. Det er heller ingen skam å fjerne noen personer fra livet sitt. De beste står uansett igjen og støtter deg uansett hva. Som de gjør når det er kinesisk nyttår: de vasker hele huset for å bli kvitt foråret og for at ikke noe ‘bad luck’ skal bli med inn i det nye året. Så det var vel kanskje på tide for meg å se på hvilke mennesker som gjør meg glade og ikke.

Der var dagens moralpreken. Håper dere har en flott uke videre! Selv skal jeg feire pannekakedagen i morgen, også har det kommet opp noe flott som gjør at jeg mest sannsynlig skal til Spania en tur i mai hvis alt går etter planen! Wiiih!

Jeg elsker å reise. Har jeg penger til overs planlegger jeg turer, selv om jeg kanskje burde spart litt. Jeg liker å ta bussen i ti minutter for å finne en plass jeg aldri har vært hvor jeg bor, kjøre i fire timer for å utforske en storby eller ta flyet til en hel annen verdensdel. Og jeg er ofte inne på Google Maps og drømmer meg vekk til mongolske stepper og k-pop-himmelen Seoul.

Det er så utrolig mange steder på denne planeten jeg vil besøke, og en av mine største drømmer er å få se så mye som mulig mens jeg er i stand til det. Da jeg dro til Edinburgh i helga fikk jeg merke litt hvordan det er å reise alene. Jeg var heldig og havnet på rom sammen med tre flotte jenter som jeg tilbrakte det meste av helgen med. Men da de dro på museer jeg ikke hadde noen interesse av å besøke utforsket jeg byen på egenhånd, ingen problem! Jeg kunne godt tenke meg å reise verden rundt alene slik som SuperMarie gjør akkurat nå. Da jeg var i Roma i fjor sommer, for eksempel, traff jeg utrolig mange flotte mennesker som reiste Europa rundt alene. Mange hadde møtt folk på veien som skulle til de samme stedene og det ble til at de reiste sammen. Etter Roma skulle mange til forskjellige steder, men de holdt kontakten i tilfelle de krysset veier igjen. Aldri har jeg møtt så mange inspirerende mennesker på en plass før. Alle hadde forskjellig historier, mål og drømmer, men reiselysten hadde brakt alle til samme bar i Roma.

Min norsklærer fra ungdomsskolen sa at hans mål var å besøke alle landene i Europa. Det er også et av mine mål. For Europa er en enkel plass å begynne siden det er så lite i forhold til resten av verden, men samtidig så forskjellig fra plass til plass.

På bildet ser dere mitt Facebook-kart, et kart jeg bruker flittig. Jeg tagger de fleste bildene mine med steder og når jeg drar til nye plasser passer jeg på å fortelle alle at jeg er der via Facebook. Jeg håper at dette kartet en dag kan bli skikkelig fullt av røde prikker som forteller noe om alle plassene jeg har vært på. Mine neste stopp blir London i mars (der har jeg vært to ganger allerede), Liverpool, Wales og Manchester i påskeferien og Chengdu i Kina i August. Gleder meg skikkelig allerede!

Liker du å reise? Hvor skal du neste gang?

All this is coming back to Portsmouth with me!

When I moved to England in September I knew I was going to miss Norwegian food. But I didn’t know just how much! I brought a few packs of leverpostei and makrell i tomat when I left, but those didn’t last very long. So in October when my dad sent me Norwegian milk chocolate and panda licorice I was on the top of the moon for a week.

But the Brits doesn’t even have anything that reminds of Toro soups and casaroles that you just add water to. Or at least I haven’t found it. Why is that? They taste so good! All I have found is soup in a carton… The milk over theres taste funny, the water taste like swimming pool and old pipes and even the eggs are different! But I’m getting used to it.

In Portsmouth I live with six flatmates. We have our own rooms and bathrooms, but we share one big kitchen. I have noticed that British people don’t like to spend that much time cooking. Ready meals are very cheap and so easy to make, so I don’t blame them (plus the Indian Chicken Tandoori from Co-op does taste amazingly good), but myself I would not eat those every day. Their idea of cooking is to throw a pack of frozen chicken and some chips into the oven and throw some ketchup and cheese on it. (I’m not talking about everyone of course. There are British people who also enjoy cooking, this is just in general what I have seen.)

My fridge is always full of vegetables as I eat wok a lot. I mean, it’s so easy, healthy and good. And you can basically put whatever you want into it. So that’s what I usually end up making. But of course, I do get tired of that as well and I remember wishing I had a Grandiosa pizza one day. And I especially miss traditional Norwegian food like bettasuppe, steik, sodd, etc.

Today I made it easier on myself so I went out and bought some Toro, brown cheese, Sørlandschips and other Norwegian goodies to bring back to England. One thing I won’t miss about Norway is how ridiculously expensieve it is. I payed £50 for the stuff in the picture…

I didn’t have any resolutions for 2012. At the time I thought they were stupid and that I’d never stick to them anyway, so what was the point? But now I feel that maybe having a few guidelines for what I want to achieve and improve in 2013 isn’t so bad after all?

Resolutions:

Structure my time better.
I’m very good at sleeping until I really have no choice but to get out of bed, and sometimes this can be a really bad thing because I could have done so much before going to school, work, etc. I’m also very good at doing my homework at the last minute, every time. I really need to change this if I’m going to do well in my course.

Be more spontaneous.
I plan too much. I have to just go with the flow sometimes and say yes instead of no. I never end up regreting it!

Eat more healthy and exersice more.
The classic resolution, I know. But I am really not happy about what I eat or how much I exersice right now, so I need to get better at it. Going on a super strict diet and exersice six times a week is not something that’s realistic for me, so I will have to do this my way in my own time, but I’ll try to do it and to lose at least 10 kilos before the summer. Which isn’t really an unrealistic goal, is it?

Add more items to my k-pop collection.
So far I have only one CD and one poster. I really want more!

Save money.
I have to stop buying things I don’t need and slowly my savings account can grow a little.

Don’t wait around for friends who doesn’t make me happy.
In the past I’ve had friends who never call, friends who create a lot of drama and friends who talked crap about me. I’m sick of this and I don’t wanna deal with it anymore. I only want to be around positive people who inspire me and whom I can have a good time with, and not to spend energy on people who are not worth it.

What I want to do this year:

Get my drivers licence.
I only have the theory test and the trivers test left. I need to just do it!

Go to China.
Finally going to travel again, this will be my first time in Asia!

Celebrate New Year’s Eve in the Netherlands.
I really want to save up and travel to the Netherlands next December to celebrate New Year’s with my friend Marije.

Get a top grade in school.
So far I’m doing average. Imagine doing best!

Cook something challenging.
I always just throw what I have in a pan without using a recepie. I got a cook book for Christmas, so why not try some stuff out?

Explore England.
So many places in England I haven’t seen yet, so I really want to spend more time exploring!

Photograph more.
I love photographing, but I haven’t done much of it in 2012.

Read more books.
I used to read a lot. A LOT. Why did I stop?

Do you have any resolutions or things you want to do in 2013?

Som blogger og hobbyfotograf liker jeg å få kreditt for det jeg gjør. Om jeg skriver et bra innlegg eller tar et bra bilde er det ikke greit dersom en annen person kommer og sier at det er sitt eget verk. Så klart går det an å bli inspirert av et bilde man ser og fotografere et som likner, men det er ikke greit å lagre mitt bilde, åpne Photoshop og kutte bildet eller endre farger og bli kreditert for det. Nei.

Som filmelsker synes jeg også dette gjelder i filmens verden. Alle vet jo at USA har en av de største (om ikke den aller største) innflytelsen når det kommer til filmbransjen i dag. Hollywood er stort og de fleste filmene som kommer på kino i Norge er jo nettopp amerikanske. Folkene i bransjen vet hva de holder på med. De vet hva publikum vil ha og de klarer å lage bra filmer. Da er det jo ikke rart folk vil se på dem!

Män Som Hatar Kvinnor
Bilde herifra

Allikevel finnes det jo en hel verden av filmer der ute som ikke er amerikanske. Men noen ganger blir de fullstendig oversett. USA har det nemlig med å lage sine egne versjoner av filmer istedenfor å rulle de originale filmene med engelsk undertekst. Ta for eksempel den svenske filmen “Män Som Hatar Kvinnor”, et mesterverk spør du meg. Folkene i med “gullbarer” i Hollywood så filmen, elsket den og bestemte seg for å lage sin egen versjon for å vise til sitt folk. Resultat: Flere i verden velger sikkert den amerikanske versjonen neste gang de ser filmen fordi de slipper undertekst, og den blir sikkert enklere å følge med på om den er lagt til en amerikansk kultur. (Nå har ikke jeg sett den amerikanske filmen, så vet ikke hvordan den er lagt opp…) Merk at jeg ikke snakker om filmer som ble laget for kanskje 30, 40, 50 år tilbake og som nå er laget på nytt, men om filmer som ble laget på nytt etter bare noen få år.

Jeg vet dette ikke blir helt som å stjele et bilde på internett fordi Hollywood-folkene sendte nok en del “gullbarer” til Sverige for å få rettighetene til denne filmen. Men allikevel, for meg er det veldig trist å se slike fantastiske filmer bli oversett av amerikanske reproduksjoner. Andre eksempler er “My Sassy Girl” fra 2008 med Elisha Cuthbert – originalt en sørkoreansk film ved navn “Yeopgijeogin geunyeo” laget i 2001. En film som kanskje er enda mer kjent er skrekkfilmen “The Ring” fra 2002 med Naomi Watts. Den er nemlig originalt japansk og heter “Ringu”, fra 1998. (Se en liste over fler filmer nedenfor).

Yeopgijeogin geunyeo
Bilde herifra

Den største forskjellen som pleier å være på filmene som blir laget i USA og på de som blir laget i andre land er mengden vold og nakenhet. I amerikanske filmer har de en tendens til å “sensurere” litt. Spesielt i nakenscener, hvor det gjerne ligger et laken over personer hvis de ligger i en seng, i for eksempel nederlandske filmer er har de ingen ting å skjule. Eller litt mindre brutal vold i voldscener. Jeg vedder på at volden i “The Girl With the Dragon Tattoo” ikke var like ille som det Lisbeth Salander fikk oppleve i “Män Som Hatar Kvinnor”?

Jeg vet ikke om resten av verden synes dette er et problem, men jeg synes iallefall det er veldig synd at originale filmer som er utrolig bra i utgangspunktet skal bli overskygget på denne måten av filmer som blir laget på nytt – bare fordi de er på andre språk. Jeg boikotter derfor filmer som er laget på nytt på grunner som dette. Jeg skal ikke se hverken “The Girl With the Dragon Tattoo” eller “My Sassy Girl”. Jeg foretrekker heller å se de på originalt språk, med originale skuespillere og ofte mye bedre handling.

Så det jeg så klart håper på er at folk blir mer åpne for filmer fra andre land og velger dem framfor reproduksjoner.

Hva er din mening om dette?

Janghwa, Hongryeon (A Tale of Two Sisters)
Bilde herifra

Andre filmer som er blitt reprodusert:

Let Me In (USA, 2010) – Låt den rätte komma in (Sverige, 2008)

Insomnia (USA, 2002) – Insomnia (Norge, 1997)

Brothers (USA, 2009) – Brødre (Danmark, 2004)

The Eye (USA, 2008) - Gin Gwai (Hong Kong, 2002)

The Grudge (USA, 2004) – Ju-on: The Grudge (Japan, 2003)

Quarantine (USA, 2008) – [REC] (Spania, 2007)

LOL: Laughing Out Loud (USA, 2012) – LOL (Laughing Out Loud (Frankrike, 2008)

The Tourist (USA, 2010) – Anthony Zimmer (Frankrike, 2005)

One Missed Call (USA, 2008) – Chakushin Ari (Japan, 2004)

The Uninvited (USA, 2009) – Janghwa, Hongryeon (A Tale of Two Sisters) (Sør-Korea, 2001)

–

I think it’s wrong of the US to remake movies just because they are in a foreign language, even if the movies are brand new. I think it’s time they learned to watch films with subtitles! And I hope people will concider watching original movies instead of the remakes in the future.

Above is a small list of movies that have been remade.

What do you think about this?