Nå i helgen er jeg på besøk hos mormor og morfar i Stjørdal. Er utrolig koselig å være her. Ikke alltid så mye å gjøre på, dagene går for det meste med til å sitte på rumpa og se på NRK, spise middag og snakke om været, bøker og skolen som jeg skal begynne på.
Hovedgrunnen til at jeg dro hit denne helga er at morfar er syk. Kreft. Og dette kan være den siste muligheten jeg har til å se han. Ingen vet hvor lenge han har igjen, så man må ta det en dag av gangen. Det er veldig rart egentlig, for han virker ikke så syk. Han er blitt tynnere og er veldig mye slapp og sitter for det meste i stolen sin og leser bøker. Men han er hjemme og oppegående og gjør for det meste som han pleide før han ble syk. Så derfor er det litt vanskelig å innse at kanskje han er borte om noen uker eller måneder.
Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg snakker om at jeg skal til Roma i sommer og flytte til England i september når han ikke engang vet om han kommer til å kunne dra i to konfirmasjoner i mai. Det er rart å kunne planlegge framtiden når han må ta en dag av gangen. Jeg kan ikke se for meg hvordan det blir når bare mormor bor her i huset, for det har alltid vært de to.
Men jeg er glad for at jeg dro hit i helgen så jeg kan være her med dem.
