Me and big bro’.
I am never cutting my hair this short again. Too curly!

13th of May 2007. The day of my confirmation. I cannot believe it has been six years already! Six years since the day most Norwegian kids wait for, because of all the presents, family visits and money.

I still remember the day like if it was yesterday. Everybody kept telling me after my confirmation I would be a “grown up” and that I could go to parties and have more responsibilities. I didn’t want to grow up, so I got up really early that day and watched The Hunchback of Notre-Dame and Anastasia. Two of my all-time favorite movies (later of course, I realized I didn’t have to grow up if I didn’t want to, and I still watch Disney movies to this day, mahaha).

Afterwords I put on my bunad (Norwegian national costume) and went to church for the confirmation. Later we had a big party with a lot of family members with my favorite foods and cakes. A few people even held speeches (I didn’t, I’m no good at that stuff). Some drove for five hours to get there, and left the same evening. I received many nice presents and around 14.000NOK. Happy days!

Now, there isn’t many confirmations left in my family. From next year I will have to attend one every year for two of my cousins, my brother and my sister. And then they are all grown up. Time is going by so fast!

At my dad’s place back in Norway we have four animals. Two Papillon dogs (Flora and Stella) and two cats (Pusur (The Norwegian name for Garfield) and Sofus). I must say I am more of a cat person myself, I love having them on my lap while I’m watching TV and giving them loads of cuddles and squeezy hugs. But the dogs are quite cute as well, whenever they stop barking! They always wait for people to wake up in the morning, and they are so happy when people come to visit.

This Easter when I went home for two weeks, I one day threw them all out of the house and brought my camera to take pictures of them. The dogs were easy models, just had to throw some snow at them and they willingly posed. The cats, however, were a bit more resistant and I could only get a few good shots of them. Still fun to try, though!

Three weeks ago when I was in Norway, my mother and I went to buy flowers. One of the flowers we bought was this blue orchid! The colour is simply amazing and I just had to take it home.

Av og til (ganske ofte, egentlig) får jeg “dilla” på helt merkelige ting. Eller, de er ikke merkelige etter min mening, men mange folk skjønner virkelig ikke hvor jeg får interessene mine for. Og noen gang skjønner jeg det ikke selv heller. Men altså, jeg liker jo veldig godt Asia. Kina, Korea, Japan… Jeg synes det er flotte kulturer, med kjempefine språk som jeg kunne tenkt meg å lære og jeg har veldig lyst til å besøke alle de landene.

For en stund siden satt jeg og så på et verdenskart og blikket mitt falt på Mongolia. Det var et land jeg kunne svært lite om, og jeg ble nysgjerring. Det eneste jeg visste var at hovedstaden het Ulaan Baatar, noen fra Den Store Reisen på NRK bodde hos mongolske nomader under TV-inspillingen, og folk sier gjerne “dra deg til Mongolia!” for å tøffe seg. Altså, ikke særlig mye! Noen dager etterpå var jeg i Kristiansund sentrum og ventet på bussen, da jeg gikk innom en kiosk hvor jeg har funnet mange asiatiske filmer før. Og der fant jeg filmen Mongol – en mongolsk film som handler om Djengis Khan, eller Temujin som han egentlig het. Filmen ble raskt en favoritt, og jeg begynte å lese mer på Internett om dette naturrike landet som grenser til Kina.

Bilder fra Google.

Jeg synes mongolsk er slikt et morsomt språk! Det likner ikke på noe annet jeg har hørt før, og det har lyder i seg som jeg ikke kjenner igjen fra noen andre språk i nærheten (men har hørt at tyrkisk likner?). Så en stund nå har jeg faktisk hatt lyst til å lære mongolsk, men det er jo så klart veldig få plasser i Europa hvor man kan ta kurs i mongolsk. Men jeg fant en liten bok på Gardermoen, så jeg kan jo starte der. Jeg fant også noen mongolske sanger jeg falt litt for. Ikke alle er like bra så klart, noen høres ut som japansk hyperaktiv pop-musikk, men jeg synes de snakker så kult at jeg må bare høre på dem.

Så nå er Mongolia et land jeg har lagt til på listen over land jeg vil besøke. Det ser så fint ut der med mektige fjell, nomader, gressletter, stepper og ørken. Og mongolsk er lagt til på lista over språk jeg med glede vil lære meg.

Får du “dilla” på slike rare ting en gang i blant?

Mongol trailer

Også var det disse superdramatiske amerikanske trailerene igjen, da. Prøvde å finne en trailer hvor de faktisk snakker, og uten den irriterende amerikaneren som snakker, men det finnes visst ikke…

BX – My Love

Pink Lynx – Blah

(Haha, I know. Skikkelig sang for 10-åringer. Men allikevel, daaa!)

Tidlig om morgenen torsdag 4. april tok jeg toget fra Liverpool til Manchester for å tilbringe 24 timer i byen før jeg tok flyet videre til Norge. Det gjør meg ingen ting å reise rundt alene, var jo bare et pluss for meg at jeg også fikk sett Manchester på denne turen! Jo flere steder jeg får sett, jo bedre!

Så da ankom jeg Manchester, da, men min store rosa koffert og en adresse til et hostel jeg ikke ante hvor var. Men jeg fant det da til slutt og fikk sjekket inn bagasjen min før jeg dro ut for å utforske Manchesters gater. Må si jeg likte byen mye mer enn Liverpool! Manchester er en by som har veldig mye mer å tilby, med både gammel og ny historie og mye fler kulturer på ett sted enn Liverpool. Helt klart en ny favorittby!

Jeg orket egentlig ikke dra på så mange museer og sånn, så det ble til at jeg bare travet rundt i byen hele dagen. Kom meg til Chinatown, og humøret ble veldig bra da jeg fant en koreansk resturant, som jeg senere spiste middag på. Jeg gikk også ned til Manchester Cathedral, rådhuset, elva, også hadde jeg lyst til å ta turen innom Old Trafford, men jeg fant ut at det var litt for langt unna. Dessuten fikk jeg veldig vondt i føttene etter å ha gått i ni timer, så jeg dro på kino og så Wreck-it Ralph. Genial film, jeg elsket den!

Da jeg kom tilbake til hotellet hadde det sjekket inn to damer til der, hun ene var kinesisk, så jeg pratet litt med henne før jeg gikk og la meg (sovnet halv ti!). Det viste seg at foreldrene hennes hadde jobbet i Oslo for mange år siden, morsomt med sånne tilfeldigheter.

Dagen etter stod jeg opp klokken sju og tok flyet til fine Norge!

Jeg har ikke vært i England et år en gang, men synes jeg har fått sett en del allerede! Siden september har jeg vært i London, Isle of Wight, Stonehenge, Windsor, Edinburgh, Wales, Liverpool, Manchester og så klart Portsmouth. Blir gøy å se hvor mye jeg faktisk får sett av disse øyene før jeg er ferdig med studiene. Reising, wohoo!

–

On 4th of April I got up quite early to take the train to Manchester. I had a day to spare between my journey to Wales and my flight to Norway, so spending it in Manchester seemed like a good idea! I only had a day in the city, but I got to see most of the city centre including Chinatown, Manchester Cathedral, the river and more. I even went for Korean food for dinner and to watch Wreck-it Ralph in the cinema. The day after I got up really early and flew to Norway!

Den siste dagen i Wales var det kjempefint vær! Og siden vi skulle kjøre tilbake til Liverpool på ettermiddagen, orket vi ikke dra på noen langtur den dagen. Så vi lov lenge, spiste pannekaker med laks, egg, salat og tomat i til frokost på en lokal café, også gikk vi en tur på stranden. Wales er jo kjent for å ha noen av verdens fineste strender, og stranda i Rhosneigr er intet unntak – den var kjempefin! Vi gikk i over en time og endte til slutt opp på te og kaker hjemme hos bestemora til Bethan.

Etterpå kjørte vi som sagt til Liverpool igjen, hvor vi lagde fajitas og koste oss med film. Vi var ganske trøtte hele gjengen og fant fort senga siden vi alle skulle opp tidlig dagen etter. Jeg skulle opp ekstra tidlig siden jeg skulle ta toget til Manchester!

–

Final day in Wales we decided to just go for a walk on the pretty Rhosneigr beach before driving back to Liverpool!